Tuba Atlantic handler om hvordan hovedpersonen Oscar, en gammel mann, håndterer meldingen om at han er dødssyk. Han får beskjed av legen om at han kun har 6 dager igjen å leve. Før han dør vil han ta et oppgjør med fortiden og skvære opp med broren sin. Han og broren mistet all kontakt da de hadde en krangel om arven til faren deres. Nå bor broren i langt unna, nemlig i Amerika. Oscar prøver jevnlig å kontakte broren sin via telefon, men uten noe hell. Da de to brødrene var barn, bygget de en gigantisk tuba med en voldsom styrke og kraft, men de fikk aldri prøvd tubaen den gangen fordi det aldri ble vestavind, noe som trengs for at lyden skal nå over Atlanterhavet. Oscar vil nå prøve å bruke tubaens kraft for å kontakte broren. Når vestavinden omsider kommer, benytter han sjansen. Han klarer å kontakte broren, og det blir en svær lettelse for Oscar, nå kan han dø med god samvittighet. Oscar får hjelp til å dø, han får besøk av en ung jente som heter Inger. Hun kommer fra kirken og vil bli en døds-engel, noe som hun oppnår hvis hun klarer å hjelpe Oscar til å dø på riktig måte.
Det er få personer vi får bli kjent med i filmen, vi møter nemlig bare Oscar, Inger og legen. Legen får vi aldri anledning til å bli kjent med dypere enn at vi vet at han er en lege. Hovedkarakterene i Tuba Atlantic, Oscar og Inger blir vi derimot bedre kjent med, og de har begge sterke personligheter, samtidig som de er rake motsetninger. Personlighetene deres setter et stort preg på filmen. Både Oscar og Inger vokser enormt på hverandre, og begge utvikler seg til det positive.
Hovedpersonen Oscar er en eldre mann som har vært hos legen og fått påvist en sykdom, han har kun 6 dager igjen å leve. Førsteinntrykket man får av Oscar er at han er en folkesky og ukjærlig mann med lite til overs for andre folk. Han bor ytterst i havgapet, med ingen andre enn seg selv, vakre omgivelser og store mengder måker. Han hater måker, og nøler ikke med å finne frem geværet sitt for å så fyre løs. Oscar blir fremstilt som en person som skyver alt unna seg. Broren har han mistet all kontakt med, han har tilsynelatende ingen venner, han prøver å skyve dødsengelen Inger unna, og ikke minst skyter han alle måkene han ser.
Inger, Oscars dødsengel er en litt annerledes tenåringsjente
med mye positivitet. Hun vil gjøre det beste utav ting, og hun har mye
pågangsmot, men da hun for første gang møter Oscar blir hun skremt av hans
truende personlighet. Inger vender likevel tilbake til Oscar, og etterhvert
lærer de hverandre og kjenne. Inger utvikler seg til å bli en sterkere person,
og nå er hun ikke lengre redd for å takle utfordringer på strak arm.
Oscar er protagonisten i Tuba Atlantic, og antagonistene er de som skal hindre han i nå målet sitt i filmen. Alle de andre karakterene i filmen utenom Oscar er antagonister, men etter hvert faller antagonistene igjennom og protagonisten klarer målet sitt. Et eksempel på en antagonist i filmen er vestavinden. Vinden er det største hindret Oscar møter, fordi han er avhengig av at det blir vestavind for at den store tubaen skal fungere.
Filmen utspiller seg på Trøndelagskysten i vakker natur. Selv om filmen er innspilt i nydelige omgivelser, vises den likevel ikke fra sin aller beste side. Det er dystert vær under hele filmen, med både sterk vind og regn, noe som gjenspeiler personligheten til hovedkarakteren Oscar. Det at Tuba Atlantic utspiller seg i akkurat dette nordlandske og veldig norske miljøet er en stor fordel. Nordmenn kjenner seg igjen i naturen og får en slags stolthetsfølelse, mens utalandske seere blir fascinert og overrasket. Alt det ‘’ typisk norske ‘’ vi får se setter et sjarmerende særpreg på filmen.
Dramaturgien i Tuba Atlantic er bygget opp etter Hollywood modellen. Filmen starter med at vi får se Oscar ute på jordet hvor han kan kjenne smerte i brystet, dette er anslaget i filmen. Han drar til legen for å undersøke dette, og dette er det igangsettende i filmen. I første delen av filmen blir vi klar over tilstanden til Oscar, og hvordan forholdet mellom han og broren er, vi blir i tillegg introdusert for dødsengelen hans. Vendepunktet, også kalt ‘’ point of no return ‘’, skjer da Oscar får start på den svære tubaen, nå har han endelig klart det store målet sitt.
I filmen til Witzø finner vi flere symboler. Et eksempel er måkene som jeg tidligere har nevnt, at han skyver alt og alle fra seg, han blir kvitt dem med en gang han ser de, da han tydeligvis trives best alene. Det dyrebare geværet som han bruker for å drepe måkene, får Inger overta etter at han dør. Dette symboliserer hvordan Oscar har utviklet seg til å bli en helt annen mann. Nå viser han takknemlighet og kjærlighet ovenfor Inger.
Kameravinklingen i Tuba Atlantic er filmet akkurat som om vi selv skulle ha sett det, nemlig i normalperspektiv. Innledningen er heltotal, noe som vil si at hele personen og omgivelsene blir vist. Halvtotal og nærbilder er også brukt. Når det filmes i halvtotal filmer man omtrentlig fra livet og opp, mens når det er nærbilder fokuserer man mer nøyaktig på å få med seg spesielt viktige ting i filmen. Et eksempel på nærbilder er når Inger krysser av punkter i på veien-til-å-dø-boken sin.
Fargebruken i Tuba Atlantic er nøye gjennomtenkt. Fargene gjenspiller seg i handlingen. Selv om filmen hinter av kjærlighet og humor iblant, vil jeg likevel kategorisere den som en ganske dyster film, hvor filmen er preget av kalde farger. Filmen hadde definitivt ikke vært den samme om handlingen utspilte seg i solfylte og fargerike omgivelser.
Jeg likte Tuba Atlantic. I starten synes jeg den var veldig rar og jeg skjønte ikke så mye av den. Jeg tror dette er fordi jeg ikke er vant til å se kortfilmer, i tillegg til at Tuba Atlantic er en veldig annerledes film, som man gjerne må gå dypere innpå for å forstå handlingen i. Det at jeg aldri har sett noe lignende før gjorde kanskje at jeg ble mer nysgjerrig på filmen. Budskapet i Tuba Atlantic er at man ikke bør ha noe uoppgjort, noe som de fleste kan kjenne seg igjen i. Man fungerer ikke like bra om en har noe som ligger i bakhodet og gnager, noe som Oscar er et bevis på. Etter å ha satt meg ordentlig inn i filmen merker jeg at jeg likte denne filmen veldig godt, og særlig budskapet den fører med seg. Den fikk meg også til å reflektere over hvor heldig jeg er som har en fantastisk familie. En film som vekker ettertanke, er for meg en god film.
bø
SvarSlettFin analyse
SvarSlett